Kunnskapsbasen

Hvorfor er det behov for å revitalisere fiskerirettlederen i dag

Det har skjedd betydelige endringer i fiskerinæringen. Det har blitt innført nye teknologier, verktøy og fiskemetoder, og det har også blitt innført nye reguleringer og fiskerilovgivninger. Dette har gjort det utfordrende for mange fiskere å navigere i næringen og å forstå hva som kreves for å satse.

Fiskerinæringen og de marine økosystemene er utsatt for betydelige endringer og utfordringer siden den gang den gamle fiskerirettlederen var aktiv. Klimaendringer, overfiske, forurensning og tap av habitat er noen av de store utfordringene som nå påvirker marine økosystemer og fiskebestander. For å møte disse utfordringene og sikre en bærekraftig utvikling av fiskerinæringen, er det behov for veiledere og mentorer som har kunnskap og erfaring.

En revitalisering av funksjonen til fiskerirettlederen kan bidra til å øke bevisstheten og engasjementet rundt viktigheten av bærekraftig fiske og beskyttelse det marine økosystemet, både blant fiskere og blant allmennheten.

Introduksjon av NAIS fadderordning

Verdien av dele erfaring

En erfaren fisker kan være en god fadder eller mentor for en yngre fisker ved å dele sin kunnskap og erfaring om god praksis i fiskerisektoren. Dette kan inkludere å veilede den yngre fiskeren om alt fra bruk av redskap til hvordan fiskerilovgivningen fungerer.

En erfaren fisker kan bistå den yngre fiskeren med å utvikle et nettverk i norsk fiskeri ved å introdusere ham eller henne til andre fiskere, organisasjoner og myndigheter som kan være relevante for deres karriere og utvikling.

Fadderordningen i NAIS

NAIS (North Atlantic Institute for Sustainable Fishing) sin fadderordning vil inneholde flere fremtidsrettede elementer:

Erfarne fiskere som faddere:

Fadderordningen vil involvere erfarne fiskere som kan dele sin kunnskap og fiskerierfaring med yngre fiskere, lærlinger eller elever.

Matche faddere med yngre fiskere eller studenter

Faddere kan matches med yngre fiskere eller studenter basert på deres nivå, interesser og preferanser. Dette kan gi en mer personlig og tilpasset veiledning som er tilpasset den enkeltes behov.

Arrangere workshops og sosiale møteplasser

Faddere kan arrangere workshops og møteplasser for yngre fiskere eller elever, hvor de kan lære mer om relevante temaer, utfordringer og problemstillinger.

Bygge nettverk

Faddere kan hjelpe yngre fiskere eller studenter med å bygge nettverk i fiskerinæringen ved å introdusere dem til andre fiskere, organisasjoner og myndigheter som kan være relevante for deres karriere og utvikling.

Yrkesfaglig utdanning

Dette er en 2-årig utdannelse som gir en grunnleggende opplæring innen fiskeri- og havbruksnæringen. Utdanningen består av både teori og praksis, og omfatter fag som fangstteknologi, navigasjon, sikkerhet og arbeidsmiljø, samt biologi og økologi knyttet til fiskebestander og marine økosystemer.

Høyere utdanning

Dette er en 3-årig bachelorgrad i fiskerifag som tilbys av enkelte universiteter og høyskoler i Norge. Utdanningen gir en grundigere opplæring i fiskeri- og havbruksnæringen, og omfatter fag som fiskeriøkonomi, fiskeribiologi, ressursforvaltning, og kyst- og havforvaltning.

I tillegg til disse utdanningene tilbyr enkelte fagskoler og videregående skoler kurs og etterutdanning innenfor spesifikke områder av fiskeri- og havbruksnæringen.

Det er også vanlig at fiskere tar del i praksisbasert opplæring, der man arbeider som lærling om bord på et fiskefartøy og lærer av erfarne fiskere. Dette gir praktisk erfaring og kunnskap som er viktig i fiskerinæringen.

Naturbruk

Naturbruk er en yrkesfaglig utdanning som omfatter en rekke ulike fagområder innenfor primærnæringene landbruk, skogbruk og fiske/havbruk. Utdanningen gir elevene en bred innføring i disse næringene, og kombinerer teori og praksis for å gi elevene den kompetansen de trenger for å kunne jobbe i næringen.

Innenfor naturbruk finnes det flere forskjellige utdanningsprogram, blant annet:

Fiske og fangst/havbruk: Dette er en toårig utdanning som gir yrkeskompetanse innenfor fiske og fangst, og omfatter fag som fangstteknologi, fiskeribiologi, og båt- og motorlære.

VG1 Naturbruk

VG1 Naturbruk fiske og fangst er en studieretning som tilbys som en del av utdanningsprogrammet for naturbruk. På VG1 Naturbruk Fiske og fangst vil elevene lære om ulike fiskeslag, fiskebiologi, fangstmetoder, bærekraftig fiskeri og havbruk, samt lover og regler som gjelder for fiskeri. Elevene vil også lære om ulike yrker som er knyttet til fiske og fangst.

VG1 Naturbruk Fiske og fangst legger grunnlaget for videre studier innenfor fiske og fangst, og gir elevene en god faglig plattform for å kunne videreutvikle sine ferdigheter og kunnskaper i dette feltet.

VG2 Fiske og fangst

Dette er en spesialisering innenfor fiskeri og fangst, som gir elevene en mer grundig og spesialisert kunnskap om fiskeri og fangsting.

På VG2 Fiske og fangst vil elevene lære om ulike fiskeslag, fiskebiologi, fangstmetoder og bærekraftig fiskeri. De vil også lære om ulike fiskemetoder, fiskehelse og miljøhensyn. Utdanningen inkluderer også læring om regelverk, HMS og tekniske ferdigheter knyttet til fiske- og fangstvirksomhet.

VG2 Fiske og fangst er en yrkesrettet utdanning som forbereder elevene på yrket som fisker.

Utplassering på VG2 Fiske og fangst er en del av utdanningsprogrammet for naturbruk i Norge. Elevene vil ha en praktisk utdanning med utplassering på en fiskebåt i en periode på inntil 4 uker. Formålet med utplasseringen er å gi elevene praktisk erfaring med fiskeri og å forberede dem på arbeidslivet i denne bransjen.

Lærling og skårunge

Som lærling på fiskebåt vil du få en praktisk utdanning innen fiskeri, og du vil ha muligheten til å lære fra erfarne fiskere. Læretiden på fiskebåt varer vanligvis i 2 år, og du vil i løpet av denne perioden jobbe om bord på en fiskebåt og delta i alle oppgaver knyttet til fiske og fangst.

Som lærling vil du lære om sikkerhet, navigasjon, fangstmetoder, fiskeri- og havbrukslovgivning og tekniske ferdigheter som er nødvendige for å håndtere utstyret om bord. Lærlinger vil ha en faglig veileder som følger opp og vurderer arbeidet som gjøres om bord.

En læretid på fiskebåt kan være krevende, da det er lange arbeidsdager og man jobber ofte under krevende værforhold. Men det kan også gi verdifull erfaring og ferdigheter som er nyttige for en karriere innen fiskeri.

Livet ombord som «skårunge»

"Skårunge" er et begrep som brukes i fiskeriindustrien for å beskrive en uerfaren person som nettopp har begynt å jobbe om bord på en fiskebåt. Det kan være en lærling, en nyansatt, eller noen som midlertidig jobber om bord på båten.

Å være en "skårunge" ombord på en fiskebåt betyr at man er relativt uerfaren og trenger veiledning og opplæring fra de mer erfarne ombord. Som skårunge vil man være med på alle oppgaver, men man vil vanligvis få enklere og mindre krevende oppgaver i starten, slik at man kan lære og bli kjent med arbeidsrutinene og utstyret om bord.

Målet er å gradvis bygge opp erfaring og kompetanse slik at man kan ta på seg mer ansvar og utføre mer krevende oppgaver etter hvert. Det kan ta tid å bli fullverdig mannskap og bli ansett som en erfaren fisker, men med tålmodighet, hardt arbeid og læring fra de erfarne mannskapene om bord, kan man utvikle seg til å bli en verdifull ressurs ombord.

Marint Kompetansesenter

Et marint opplæringskontor er en offentlig godkjent organisasjon som har ansvar for å organisere og tilrettelegge for yrkesfaglig opplæring innenfor maritime fag i samarbeid med bedrifter og rederi i næringen.

Marint opplæringskontor har som oppgave å tilrettelegge for lærlinger og lærekandidater innenfor fag som maritime fag, fiskerifag, akvakultur og andre marine næringer. Dette innebærer blant annet å tilby opplæringsplasser og jobbe for å øke rekrutteringen til fagene.

Marint opplæringskontor fungerer som et bindeledd mellom bedriftene og opplæringsinstitusjoner som videregående skoler og fagskoler. De samarbeider også med myndighetene og andre aktører i næringen for å utvikle og forbedre opplæringstilbudet og sikre at det er tilpasset de behovene og kravene som gjelder i maritim sektor.

Lott og lønnsmottaker

Lønnsordningen for en fiskerilærling kan variere noe avhengig av lærlingens alder, erfaring og arbeidsoppgaver ombord på fiskebåten. Generelt sett følger lønnen tariffavtalen mellom arbeidsgiverorganisasjonen Sjømat Norge og fagforeningen Norsk Sjømannsforbund.

En fiskerilærling har normalt rett på minstelønn som fastsettes i tariffavtalen. I tillegg kan lærlingen få tillegg for ulike arbeidsoppgaver eller sertifikater som kreves for å jobbe ombord på fiskebåten. Det kan også være avtalt en fast månedslønn for lærlingen, og/eller en andel av fangstinntektene (lott).

Det er viktig å merke seg at lønnen for en fiskerilærling vanligvis er lavere enn for en fullt kvalifisert fisker, siden lærlingen er under opplæring og ikke har like mye erfaring eller kompetanse. Lønnen kan imidlertid øke etter hvert som lærlingen tilegner seg mer erfaring og oppnår sertifikater og kvalifikasjoner som kreves for å jobbe som fullverdig mannskap på en fiskebåt.

Fagbrev fiske og fangst

"Fagbrev i fiske og fangst" er en norsk yrkesfaglig utdanning som gir en formell kvalifikasjon som fisker. Utdanningen tar normalt to år og består av to deler: et toårig skoleløp på videregående nivå (VG2) og et toårig lærling løp i en fiskebåt.

For å oppnå fagbrevet må lærlingen gjennomføre opplæringsplanen og bestå en fagprøve. Opplæringen i lærebedriften skal gi lærlingen praktisk erfaring med fiske og fangst, vedlikehold og reparasjon av utstyr, sikkerhetsrutiner, og andre relevante ferdigheter og kunnskaper.

Etter fullført utdanning kan en fagarbeider i fiske og fangst arbeide på ulike typer fiskefartøy, eller i andre deler av fiskerinæringen.

Valg og retninger som fisker

Som fisker har du flere valg og retninger du kan velge å ta, avhengig av dine interesser og karrieremål.

Tråler

Å jobbe som fisker på en tråler kan være en krevende og utfordrende jobb. Fiskere på trålere jobber vanligvis faste skift og tilbringer mye tid på sjøen, ofte i krevende værforhold.

Fiskerne på trålerne jobber ofte i team og må være svært koordinerte for å sikre at fangsten håndteres effektivt og trygt. Du knytter lett kontakt med dine kollegaer og blir fort en sammensveiset gjeng ombord.

Ringnot

En ringnotbåt fisker pelagisk fisk som sild, makrell og lodde ved hjelp av en stor not som settes i en ring i sjøen og deretter samler fisken.

Arbeidet som fisker på en ringnotbåt kan være farlig og krever at man følger strenge sikkerhetsregler. Fiskerne må være i stand til å håndtere tungt utstyr og arbeide effektivt under stressende forhold.

Autoline

Autolinefiske er en moderne fiskemetode der en lang line med flere tusen kroker blir satt ut og trukket inn igjen ved hjelp av en hydraulisk vinsj. Fangsten kan være variert og består ofte av hvitfisk som torsk, hyse, sei og brosme.

Kystfisker

Kystfiskebåter opererer vanligvis i kystnære farvann, og fisker etter et bredt utvalg av fiskearter. Arbeidsoppgavene om bord vil variere avhengig av båtens størrelse, utstyr og type fiskeri som utføres.

Som kystfisker vil man være avhengig av værforholdene og må tilpasse fisket etter sesong og fiskebestand.

Sjarkfisker

Sjarker er mindre fiskebåter og fisket foregår ofte på grunnere farvann. Som fisker på en sjark har man ofte flere oppgaver enn bare å fiske. Man må også håndtere båtens navigasjon, vedlikehold av utstyr og båt, lasting og lossing av fangst og lignende. Siden sjarker som regel har mindre mannskap enn større fiskebåter, krever det ofte mer samarbeid og fleksibilitet fra mannskapet for å få jobben gjort.

Utviklingsmuligheter om bord

Ombord på en fiskebåt kan en fisker ha ulike utviklingsmuligheter avhengig av karrieremål og personlige interesser. Noen muligheter kan inkludere:

Øke erfaringsnivået: En fisker kan fortsette å bygge på sin erfaring ombord, og øke sin kunnskap og ferdigheter innen fiske og drift av fiskebåt. Dette kan gi økt ansvar ombord og bedre karrieremuligheter.

Bli opplæringsoffiser: En fisker med betydelig erfaring og kunnskap kan bli opplæringsoffiser og være ansvarlig for å trene og veilede yngre fiskere og lærlinger. Veien videre kan både gå i retning av maskinist, navigasjon eller styrmann og senere skipper.

Hvordan utvide den erfaringsbaserte kunnskapen om havet

En fisker kan utvide sin erfaringsbaserte kunnskap om havet på flere måter. Ved siden av å lære av de mer erfarne ombord, kan en fisker:

Sette seg inn i forskernes arbeid: Fiskere og forskere bidrar sammen til å få bedre forståelse av havet og det marine økosystemet.

Delta på kurs og konferanser: Fiskere kan delta på kurs og konferanser for å lære mer om nye teknologier, metoder og forskning innen fiske og fangst. Dette kan gi fiskerne muligheten til å holde seg oppdatert og lære av andre fiskere og eksperter.

Delta i nettverk og organisasjoner: Fiskere kan delta i ulike nettverk og organisasjoner som arbeider med fiskeri og havbruk. Dette kan gi fiskerne muligheten til å utveksle erfaringer og kunnskap med andre fiskere og eksperter, samt bidra til å påvirke utviklingen av fiskerinæringen.

Veien til å bli skipper

Veien til å bli en fiskebåtskipper kan variere, men vanligvis krever det en kombinasjon av utdanning, erfaring og sertifisering. Her er noen skritt som kan være involvert:

Start som fiskerilærling eller arbeider ombord på en fiskebåt for å få grunnleggende erfaring og kunnskap om fiskeri.

Ta en utdannelse innen maritim sektor, for eksempel maritim fagskole eller sjøoffisersutdanning ved en høyskole eller universitet.

Skaff deg erfaring og opparbeid deg sjøtid ved å jobbe ombord på ulike typer fiskefartøy og klatre gradene fra dekksgutt til fisker og deretter til styrmann.

Ta kurs og sertifiseringsprøver for å kvalifisere deg for høyere stillinger, som fiskebåtskipper. Dette kan inkludere sertifiseringer som "Skipsfører klasse D5L" eller "Fiskeskipper 2".

Ta ansvar ombord på fartøyet og bygg erfaring som sjef på dekk. Dette kan innebære å planlegge fangstturer, navigere, håndtere mannskapet og administrere driften av fartøyet.

Fortsett å lære og utvikle deg selv som fisker og sjømann gjennom kurs og praktisk erfaring. Vurder også å ta videreutdanning for å forbedre lederegenskapene og andre relevante ferdigheter.

Skipperen sitt ansvar

Skipperen har det overordnede ansvaret ombord på et fiskefartøy. Dette innebærer blant annet å sørge for at fartøyet og mannskapet er i samsvar med alle relevante lover og forskrifter, inkludert sikkerhetsforskrifter, navigasjonsregler og fiskeriforskrifter. Skipperen må også sørge for at mannskapet er tilstrekkelig trent og utstyrt til å utføre sine oppgaver på en trygg og effektiv måte, og at fartøyet og utstyret er i god stand. I tillegg har skipperen ansvar for å navigere fartøyet, overvåke værforhold og sjøtilstand, og ta nødvendige beslutninger for å sikre en sikker og effektiv fangst. I tilfelle av nødsituasjoner, er skipperen også ansvarlig for å iverksette tiltak for å beskytte mannskapet og fartøyet.

Rederiansvaret

Skipperen på en fiskebåt har et stort ansvar både for mannskapet, fartøyet og fangsten. Skipperen har også et ansvar overfor rederiet og må sørge for at fartøyet og mannskapet overholder de kravene og reglene som er satt av rederiet.

Skipperen er ansvarlig for at fangsten blir behandlet på en forsvarlig måte og at den blir levert i henhold til avtalt kvalitet og kvantitet.

Videre må skipperen sørge for at fartøyet overholder alle regler og forskrifter, både når det gjelder navigasjon og sikkerhet, og når det gjelder fangst og kvoter. Dette inkluderer også å holde seg oppdatert på eventuelle endringer i regelverket og sørge for at mannskapet er klar over disse.

Lederen ombord

Skipperen har en svært viktig rolle som leder ombord på et fiskefartøy. Som leder har skipperen ansvar for å lede og organisere arbeidet på båten, inkludert å delegere oppgaver til mannskapet og sørge for at oppgavene blir utført på en effektiv og sikker måte. Skipperen har også ansvar for å ta viktige beslutninger om fiskeplasser, fangstmetoder, utstyr og navigasjon, basert på kunnskap om vær, sjø forhold og fiskebestander.

Skipperen er også ansvarlig for å følge alle relevante lover og forskrifter, inkludert helse-, sikkerhets- og miljøkrav. Som leder må skipperen også være i stand til å kommunisere klart og tydelig med mannskapet og samarbeide godt med andre skip og båter i nærheten. På denne måten kan skipperen bidra til en trygg og effektiv fiskevirksomhet.

Strategi og planlegging før en legger fra kai

Fiskebåtskipperen har et stort ansvar for å planlegge og gjennomføre fiskeoperasjonene på en effektiv og trygg måte. Før fartøyet legger fra kai, vil skipperen gjennomføre en strategisk planlegging av fiskeoperasjonene. Dette innebærer blant annet å:

Bestemme fiskeområdet

Skipperen vil ta hensyn til værforhold, sesong, fiskebestand, og tidligere erfaringer fra området for å bestemme hvor de skal fiske.

Planlegge utstyrsvalg

Skipperen vil bestemme hvilket utstyr som skal brukes, som for eksempel hvilken størrelse og type utstyr som er best egnet for det aktuelle fiskeområdet og fiskebestanden.

Beregne fangstpotensialet

Skipperen vil bruke tidligere erfaringer og informasjon om fiskebestanden for å estimere hvor mye fisk som kan fanges i området.

Vurdere risiko: Skipperen vil vurdere ulike risikofaktorer, som værforhold, sjøgang og farlige situasjoner som kan oppstå under fiskeoperasjonen.

Utarbeide en tidsplan: Skipperen vil utarbeide en tidsplan for fiskeoperasjonen som tar hensyn til planlagt fangst, værforhold, og andre faktorer som kan påvirke fiskeprosessen.

Strategi og handlingsplaner under fiske

Fiskebåtskipperen vurderer en rekke strategier og handlingsplaner under fisket for å sikre en effektiv og bærekraftig fangst. Noen eksempler på dette kan inkludere:

Valg av fiskeområde: Skipperen må vurdere faktorer som vanntemperatur, dybde, bunnforhold og mengde fisk for å velge det optimale fiskeområdet.

Valg av fiskeredskap: Skipperen må velge fiskeredskap som er egnet for fiskeområdet og fiskearten, og som kan fange fisken på en effektiv og bærekraftig måte.

Kontrollere fangsten: Skipperen må vurdere størrelse, mengde og kvalitet på fangsten, og justere fiskeristrategien etter behov for å oppnå ønsket fangst.

Føre fangstjournal: Skipperen må føre en nøyaktig fangstjournal, som inneholder informasjon om antall og størrelse på fisken som blir fanget, og hvor og når den ble fanget.

Overvåke vær- og sjø forhold: Skipperen må være oppmerksom på vær- og sjøforholdene, og justere fiskestrategien etter behov for å unngå farlige situasjoner.

Samarbeid med mannskapet: Skipperen må samarbeide tett med mannskapet, og dele erfaringer og kunnskap for å sikre en effektiv og bærekraftig fangst.

Til og med legen ombord

Fiskebåtskipperen har ansvaret for å sikre helsen og sikkerheten til mannskapet ombord på fartøyet, og dette inkluderer også å være medisinsk ansvarlig. Dette innebærer å ha kunnskap om førstehjelp og grunnleggende medisinske prosedyrer, og å kunne håndtere medisinske situasjoner som kan oppstå underveis i fisket.

Fiskebåtskipperen må sørge for at det er tilstrekkelig med medisinsk utstyr ombord, og at mannskapet er opplært i bruk av dette utstyret. De må også være i stand til å vurdere om en skadet eller syk person trenger medisinsk behandling som ikke kan gis om bord på fartøyet, og i så fall sørge for å få personen transportert til land så snart som mulig.

I tillegg til å håndtere medisinske situasjoner, er fiskebåtskipperen også ansvarlig for å forebygge sykdom og skader ombord på fartøyet. Dette inkluderer å sørge for at mannskapet har tilstrekkelig tilgang til mat, vann og søvn, og å sørge for at arbeidsmiljøet ombord er så trygt som mulig.

Hvordan er forholdet mellom fartøy og rederi

Forholdet mellom fiskefartøy og rederi kan variere avhengig av hvordan rederiet er organisert og hvilken del av fiskerinæringen fartøyet er registrert i.

Det havgående rederiet

Det havgående fiskebåtrederiet er en stor og sammensatt virksomhet og har større trålere, ringnotfartøy eller autolinefartøy som opererer i både norsk- og internasjonalt farvann. Det havgående rederiet kan være tilrettelagt for ferskleveranser, fryst fisk eller med bearbeidingsfabrikk om bord.

Det kysteide rederiet

Det kysteide fiskebåtrederiet kjennetegnes ofte ved at det er mindre enn de større havgående fiskebåtrederiene. Det kan være lokale fiskere som eier og driver båtene, og som har et nært forhold til kystsamfunnene der de opererer. Mange kysteide fiskebåtrederier har også en sterk kultur og historie knyttet til sitt kystsamfunn.

Hva er en kvote

En fiskekvote er en tildelt mengde fisk som et fiskefartøy har tillatelse til å fange innenfor en bestemt tidsperiode, vanligvis et kalenderår. Fiskekvoter brukes som et verktøy for å regulere fiskebestander og forhindre overfiske. Fiskekvoter kan fastsettes for en bestemt art eller en gruppe av arter og kan variere avhengig av fiskeområdet og tidsperioden. Fiskere kan få tildelt kvoter gjennom å kjøpe fra andre aktører i næringen eller gjennom offentlige tildelinger fra myndighetene.

Grunnkvote

En grunnkvote er en fastsatt mengde fisk som en fisker har rett til å fange som en del av en bestemt fiskeart. Grunnkvoter er vanligvis basert på den biologiske bærekraften til en bestand, og er en del av den totale kvotemengden som er fastsatt av norske myndigheter for hver fiskeart.

Grunnkvoteordningen er en av flere måter å fordele kvoter på i næringen. Grunnkvoteordningen bidrar til å bevare kontinuitet i fiskerinæringen.

Det er forskjeller i grunnkvoter mellom ulike typer fiskefartøy, avhengig av størrelsen og kapasiteten til båten.

Strukturkvote

En strukturkvote i norsk fiskeri er en kvote som er tildelt rederiene med hensikt å endre strukturen i fiskeflåten. Strukturkvoter er en del av det norske kvotesystemet og er en av flere måter å fordele kvoter på innad i næringen.

Formålet med strukturkvoter er å redusere overkapasiteten i fiskeflåten. Dette gjøres ved å tildele kvoter til fiskere som ønsker å selge eller skrote fartøyene sine, og dermed redusere antall båter som opererer innenfor en bestemt fiskeart.

Fordi strukturkvoter har som formål å redusere overkapasitet, kan det være begrensninger på hvordan og hvor kvotene kan overføres eller selges. For eksempel kan det være restriksjoner på hvor lenge fiskere kan beholde strukturkvotene sine og krav om at kvotene må selges til andre fiskere i samme geografiske område eller innad i samme gruppe.

Strukturkvoter er en viktig mekanisme for å øke effektiviteten og lønnsomheten i næringen, samtidig som at de som selger sine kvoter kan få en økonomisk kompensasjon for realiseringen.

Sjark i åpen klasse

For å etablere seg som fisker i sjark åpen klasse, trenger man en godkjent båt som er egnet for fiske i kyst- og fjordområder. Det er også nødvendig å ha de nødvendige tillatelser og lisenser for å drive fiskevirksomhet, inkludert fiskerirettigheter som kan være begrenset og avhengig av lokale- eller nasjonale reguleringer.

Sjark med kvote

For å etablere seg i sjark med kvote trenger man i utgangspunktet tilstrekkelig med økonomiske midler til å kjøpe en sjark med en tilhørende kvote.

For å skaffe finansiering kan man søke om lån i banken eller andre finansinstitusjoner. I tillegg kan man vurdere å søke støtte fra fiskerimyndighetene, for eksempel gjennom tilskuddsordninger for nyetablering av fiskerivirksomhet eller finansieringsordninger for fiskefartøy.

Veien videre i rederisatsningen

Etter at en har etablert seg og forhåpentligvis lykkes med egen sjark og kvote, kan reisen videre skapes eller en kan bli ved sin lest og være tilfreds med eget driftsgrunnlag og resultat. Hvis en derimot ønsker å satse videre er de ulike flåtegruppene: Kyst under 15 meter, Liten kyst under 28 meter, Stor kyst og til slutt havfartøy. Både kapital, kompleksitet og risiko øker etter hvert som en satser på større fartøy og kvoter.

Eie sammen med andre

Å eie et fiskebåtrederi sammen med andre kan ha både fordeler og ulemper. Noen av fordelene kan være:

Deling av risiko: Ved å eie et rederi sammen med andre, kan man dele risikoen og dermed redusere den økonomiske belastningen på enkeltpersoner. Dette kan være spesielt viktig i perioder med lavere inntjening eller i tilfelle uforutsette hendelser som kan påvirke rederiets økonomi.

Felles kompetanse: Ved å eie et rederi sammen med andre, kan man dra nytte av den felles kompetansen og erfaringen til alle eierne. Dette kan være spesielt viktig når det gjelder å ta strategiske beslutninger og planlegge for fremtiden.

Noen av ulempene ved å eie et rederi sammen med andre kan være:

Konflikter: Når man eier et rederi sammen med andre, kan det oppstå konflikter om beslutninger, strategier eller fordeling av ressurser. Dette kan være spesielt utfordrende hvis eierne har ulike synspunkter eller interesser.

Delt ansvar: Når man eier et rederi sammen med andre, har man et delt ansvar for driften og vedlikeholdet av fartøyet. Dette kan være utfordrende hvis en eller flere av eierne ikke er villige eller i stand til å delta like aktivt i driften av rederiet.

Gleden av å være fisker og være en del av noe viktig

For mange er det å være fisker en spennende og utfordrende jobb som gir mulighet til å jobbe utendørs og være i kontakt med naturen. Fiskeriene gir også mulighet for å tilbringe mye tid på sjøen og oppleve naturen i all sin form. Videre kan man oppleve gleden ved å høste av havets ressurser og bidra til å skaffe fersk og bærekraftig fisk til både nasjonale og internasjonale markeder. Å bidra til å mette verden og hindre sult er noe av det mest meningsfulle en kan gjøre. Fiskeren er en av landets viktigste ressurser til nettopp dette.

Ansvaret for forvaltning av fellesskapets ressurser

Som en som høster av fellesskapets ressurser har fiskeren et stort ansvar for å bidra til forvaltning og bærekraftig utnyttelse av disse ressursene. Dette innebærer blant annet å følge lover og forskrifter som regulerer fiskeaktiviteten og å rapportere fangst og andre data til myndighetene for å bidra til vitenskapelig kunnskap og bedre forvaltning av bestandene. Fiskeren har også ansvar for å sørge for at fangsten skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og å bidra til å bevare og beskytte havmiljøet og det sårbare marine økosystemet.

Havets indianer

Begrepet "havets indianer" kan brukes for å beskrive fiskerne. De er avhengige av havet for sitt levebrød, og som er knyttet til havets økosystem på en måte som minner om hvordan urfolksgrupper er avhengige av naturen. Fiskeren har øynene på havet og har førstehåndskunnskap om alle endringer som skjer på havet. Ved å dele sine observasjoner med andre vil det kunne vise seg at det er sammenheng mellom observasjoner i det lille format og større endringer i det marine økosystemet.

Å lytte til de gamle tidsvitnene innen fiskeri, fangst og forskning kan gi viktig kunnskap og innsikt i historiske endringer, havsykluser og utviklingstrekk i det marine økosystemet. Dette kan igjen bidra til bedre forståelse av dagens situasjon og utfordringer i forvaltningen av fiskeressursene. I tillegg kan kunnskapen fra tidsvitnene bidra til å bevare kulturminner og tradisjoner knyttet til fiskeri og fangst, som er viktig for å opprettholde kystkulturen og lokal identitet.

Sikrer tilstedeværelsen i Norges territoriale område

Fiskere opererer i hele Norges territoriale havområde og spiller en stor rolle i å opprettholde Norges tilstedeværelse og aktivitet i havet.

Fiskeren bidrar til overvåking og kontroll av Norges interesser og kan rapportere om observasjoner og aktiviteter som kan true miljøet og fiskeriressursene.

Fiskeren følger også regler og retningslinjer satt av norske myndigheter for å beskytte miljøet og sikre bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene.

Fiskerne deltar også i overvåkingsprogrammer og forskningsprosjekter for å overvåke og evaluere fiskeriressursene og økosystemet.

Forvalter kunnskapen om å høste av den marine naturen

Fiskeren forvalter kunnskapen om å høste i det marine økosystemet. Gjennom generasjoner har fiskerne i Norge samlet kunnskap om fiskens atferd, gyting, vandringsmønstre og bestandsstørrelser. Dette har blitt videreført gjennom erfaringsbasert læring fra eldre til yngre fiskere. Fiskerne samarbeider også med forskere og myndigheter for å forbedre kunnskapen om bestandenes tilstand, og for å finne frem til bærekraftige forvaltningsmetoder. Dette samarbeidet har resultert i at Norge har en god forvaltning av fiskebestandene.

Sikrer verdifulle eksportkroner til Norge

Norsk fiskeri bidrar til å sikre verdifulle eksportkroner til Norge gjennom eksport av fisk til markeder over hele verden. Fiskerinæringen er en av Norges største eksportnæringer og bidrar betydelig til den norske økonomien. Fiskerienes bidrag til norsk eksport skaper arbeidsplasser og gir inntekter til både fiskere og lokalsamfunn langs kysten. I tillegg har norsk fiskeri en viktig rolle i å sikre matsikkerhet i en stadig voksende global befolkning.

Hvorfor bli en NAIS fadder

North Atlantic Institute for Sustainable Fishing (NAIS) er et institutt som jobber for å fremme bærekraftig fiskeri. Som fadder i regi av NAIS kan du bidra til at de som kommer etter deg kan lære av dine erfaringer og kunnskap.

Som fadder får du tilgang til workshops og seminarer, og får muligheten til å knytte kontakt og bygge nettverk med andre i næringen. Du kan bidra med din egen kunnskap og erfaring, og være med på å påvirke utviklingen av fiskerinæringen i en bærekraftig og fremtidsrettet retning.

Å bli en fadder i NAIS kan være en god måte å engasjere seg i arbeidet for fremtiden til næringen, og i tillegg til selv å være fadder kan du også få tilgang til en fadder som kan tilføre deg økt erfaring, kunnskap og som ligger litt lengre fremme i fiskeryrket enn deg selv.

Hvorfor få en NAIS fadder

NAIS ønsker å legge forholdene til rette for at unge fiskere kan lære av de med litt mere erfaring som nylig har gått veien foran en. Å ha en fadder kan være en stor fordel for unge fiskere av flere grunner:

En fadder kan dele sin erfaring og kunnskap som kan være avgjørende for å lykkes som fisker.

En fadder kan hjelpe den unge fiskeren med å bygge nettverk og få tilgang til viktige kontakter innen fiskeribransjen.

NAIS har søkelys på bærekraftig fiske, og fadderne kan hjelpe med å lære om bærekraftig fiskeri.

Havblikk-konferansen, NAIS fiskermøte og andre NAIS møteplasser

Havblikk-konferansen er en årlig konferanse om fiskeri som arrangeres i Midsund. Konferansen har blitt arrangert siden 2016 og har som formål å være en møteplass for aktører i fiskerinæringen, politikere, forskere og alle som har kystsamfunnet nært.

Havblikk-konferansen er en viktig arena for diskusjon og et sted hvor alle blir utfordret til å se langt frem i horisonten. Engasjement skapes gjennom stor takhøyde og i gode rammer for nettverksbygging og gjensidig forståelse.